Publikasjonene mineForskning.
På forståelig norsk.
Fra spor i spytt til materialene vi bruker i tannbehandling. Her forklarer jeg hva arbeidene jeg har bidratt til handler om, hvorfor spørsmålene er interessante, og hva vi ennå ikke vet.
18forskningsoppsummeringer
på tvers av fem temaer
Forskning er et samarbeid. Denne oversikten samler studier, oversiktsartikler, pasientbeskrivelser og bokkapitler fra forskningsprofilen min.
Begynn med et tema som interesserer deg. Åpne «Les hele oppsummeringen» for metode, funn og praktisk betydning.
Munnen og kroppen2021
01Oversiktsartikkel
Kan spytt gi spor etter lungekreft?
Kan en enkel spyttprøve gi informasjon om sykdom i lungene? Sammen med Evan Vallenari og Dipak Sapkota undersøkte jeg hva forskningen fram til 2020 fortalte om spytt som kilde til markører for lungekreft.
Hovedpoenget
Flere kombinasjoner av markører skilte pasienter fra kontrollpersoner i forskningsstudier. Det avgjørende neste steget er å vise at testene fungerer pålitelig i vanlig helsetjeneste.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Oversiktsartikkelen bygger på et litteratursøk som ga 27 artikler fra 2011–2020, supplert med relevante referanser. Den omfatter kliniske studier av blant annet proteiner, betennelsessignaler, genetiske forandringer og bakterier i spytt.
Hva fant arbeidet?
- En studie med 72 deltakere undersøkte en kombinasjon av tre proteiner. Testen identifiserte 88,5 prosent av krefttilfellene og klassifiserte 92,3 prosent av kontrollene riktig. Dette var resultater fra én forskningsstudie, ikke en etablert screeningtest.
- Små studier påviste bestemte EGFR-genforandringer i spytt hos personer med lungekreft, med høyt samsvar med vevsprøver. Slike genforandringer kan være relevante for valg av målrettet kreftbehandling.
- Også betennelsesmarkører og endringer i spyttets bakteriesammensetning viste muligheter, men funnene varierte mellom studiene.
Hva betyr dette i praksis?
Spytt kan samles uten nål og kan tas gjentatte ganger. På sikt kan slike prøver supplere utredning og oppfølging, dersom treffsikkerheten bekreftes i større pasientgrupper.
Hvordan bør funnene tolkes?
Dette er en forskningsoversikt, ikke en utprøving av en ferdig krefttest. Små utvalg og ulike metoder begrenser overførbarheten. En vanlig mikrobiomtest av munnen kan ikke brukes til å utelukke lungekreft.
Munnen og kroppen2023
02Oversiktsartikkel
Hvorfor hører munnhelse med i psykisk helsevern?
Psykiske lidelser kan påvirke tannpleie, kosthold og muligheten til å oppsøke hjelp. Samtidig kan smerter, tap av tenner og skam over munnen gjøre hverdagen vanskeligere. Artikkelen undersøker hvordan disse forholdene henger sammen.
Hovedpoenget
Munnhelse bør være en del av oppfølgingen i psykisk helsevern. Sammenhengene handler både om levekår og hverdagsfunksjon, legemiddelbivirkninger og mulige biologiske forbindelser.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Vi gjennomgikk engelskspråklig forskning fra 1995–2023. Oversikten omfatter blant annet depresjon, angst, schizofreni, demens og ruslidelser, og samler ulike studietyper.
Hva fant arbeidet?
- Legemiddelutløst munntørrhet kan svekke spyttets beskyttelse og øke risikoen for karies og soppinfeksjoner. Dette er en konkret forbindelse mellom psykisk helsehjelp og behovet for forebyggende tannhelsearbeid.
- Angst kan føre til at tannlegebesøk utsettes til problemene blir akutte. Spiseforstyrrelser med oppkast kan gi syreskader, mens redusert overskudd og praktiske barrierer kan gjøre daglig renhold vanskelig.
- Forskningen beskriver også sammenhenger mellom tannkjøttsykdom, mikrobiom, betennelse og kognitiv funksjon. Retningen på sammenhengene er ofte vanskelig å fastslå.
Hva betyr dette i praksis?
Artikkelen argumenterer for samarbeid mellom tannhelsepersonell og psykisk helsevern: spørre om munnen, fange opp bivirkninger og gjøre hjelp tilgjengelig uten skam.
Hvordan bør funnene tolkes?
Oversikten viser ikke at tannbehandling kurerer psykiske lidelser. Levekår, legemidler og sykdomsgrad kan påvirke begge deler, og biologiske hypoteser trenger videre undersøkelser.
Munnen og kroppen2023
03Oversiktsartikkel
Hvordan påvirker hormoner kjevebeinet?
Kjevebeinet fornyes hele livet gjennom et samspill mellom celler som bygger og bryter ned bein. Sammen med Erin Grinde Tunheim og Dinesh Rokaya undersøkte jeg hvordan hormoner påvirker denne balansen.
Hovedpoenget
Hormoner påvirker både beintap og tilheling. Virkningen avhenger av hvilket hormon det gjelder, mengden og hvordan vevet utsettes for det.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Vi gjennomgikk forskning fra 2000–2021 om blant annet østrogen, insulin, kortisol og paratyreoideahormon. Grunnlaget omfatter celleforsøk, dyrestudier og undersøkelser på mennesker.
Hva fant arbeidet?
- Østrogen bidrar til å begrense beinnedbrytning. Ved østrogenmangel kan balansen forskyves mot beintap. Dette er relevant for forståelsen av beinhelse i og utenfor kjeven.
- Studier av langvarig stress og kortisol viser mulige ugunstige effekter på beindannelse og tilheling. Flere av funnene rundt implantater kommer fra dyremodeller.
- Paratyreoideahormon regulerer kalsium i kroppen. Enkelte forsøksopplegg med periodisk tilførsel har stimulert beindannelse, mens andre former for hormonpåvirkning kan øke nedbrytningen.
Hva betyr dette i praksis?
Oversikten viser hvorfor generell helse kan ha betydning når vi vurderer tannfeste, tilheling etter tanntrekking og forholdene rundt implantater.
Hvordan bør funnene tolkes?
Resultater fra celle- og dyreforsøk kan ikke uten videre overføres til mennesker. Artikkelen gir ikke grunnlag for rutinemessig hormonbehandling ved tannproblemer; nye bruksområder krever egne kliniske studier.
Fra klinikken2026
04Kasuistikk
Når en melketann ser hel ut, men likevel har en infeksjon
En melkejeksel hadde betennelse ved roten selv om tannkronen så hel ut. Sammen med Caroline Hol og Tove Irene Wigen undersøkte jeg hvordan en skjult utviklingsforstyrrelse kunne forklare dette.
Hovedpoenget
En svært smal innfolding i tannen ble først synlig ved detaljert undersøkelse etter trekking. En intakt overflate utelukker derfor ikke en skjult inngangsvei for infeksjon.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Kasuistikken beskriver klinisk undersøkelse, vanlige røntgenbilder og tredimensjonale CBCT-bilder. Etter at tannen var fjernet, ble den undersøkt med mikro-CT, som gir langt høyere detaljoppløsning på en uttrukket tann.
Hva fant arbeidet?
- Verken undersøkelsen i munnen eller bildene tatt før trekking viste den smale innfoldingen, kalt dens invaginatus.
- Mikro-CT viste at innfoldingen lå svært nær tannens indre bløtvev, pulpa. I den dypeste delen manglet den et beskyttende emaljelag. Dette ga en sannsynlig forklaring på hvordan infeksjonen kunne oppstå uten vanlig karies.
- Ved kontroll tre måneder etter trekking var abscessen borte og området klinisk tilhelet.
Hva betyr dette i praksis?
Tilfellet viser verdien av å undersøke videre når symptomer og synlige funn ikke passer sammen. Det viser også at mer avansert bildediagnostikk ikke alltid avklarer årsaken.
Hvordan bør funnene tolkes?
Én kasuistikk sier ikke hvor vanlig tilstanden er. Mikro-CT ble brukt på tannen etter trekking og er ikke en rutineundersøkelse av barn. Behovet for røntgen må vurderes individuelt.
PublikasjonenTilsynelatende intakt melkemolar med apikal periodontitt – dens invaginatus påvist med mikro-CT ex vivo
Les originalpublikasjonen ↗ Fra klinikken2025 / 2026
05Journalstudie · Norsk sammendrag
Har rotbehandling blitt mer krevende for tannlegestudenter?
Har tannlegestudentenes rotbehandlinger blitt vanskeligere gjennom årene? Sammen med Pia Titterud Sunde, Manpreet Kaur og Dag Ørstavik undersøkte jeg endringer ved Universitetet i Oslo fra 1971 til 2019.
Hovedpoenget
Studentene behandlet langt flere jeksler og flere tenner som allerede var rotfylt. Det stiller større krav til undervisning, mengdetrening og veiledning.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Vi sammenlignet journaldata og tidligere publiserte klinikkdata. Analysen så på tannkategori, førstegangsbehandling eller revisjon, og betennelse ved rotspissen. Omtrent 2 000 studentbehandlede tenner inngikk i sammenligningene.
Hva fant arbeidet?
- Andelen jeksler økte fra 18 til 44 prosent. Jeksler har ofte flere og mer sammensatte rotkanaler enn fortenner, og krever derfor andre ferdigheter.
- Andelen revisjoner – ny behandling av en tidligere rotfylt tann – økte fra 9 til 15 prosent.
- Andelen tenner med betennelse ved rotspissen økte fra omtrent 36 til 47 prosent. Slike infeksjoner stiller særlige krav til rengjøring av rotkanalene.
Hva betyr dette i praksis?
Funnene peker mot behov for klinisk trening som gjenspeiler behandlingene studentene faktisk møter. God veiledning blir særlig viktig når teknisk krevende behandlinger utgjør en større del av hverdagen.
Hvordan bør funnene tolkes?
Studien beskriver utviklingen ved én universitetsklinikk. Den måler utvalgte sider ved vanskelighetsgrad og viser ikke i seg selv at studentenes behandlingsresultater har blitt dårligere.
Fra klinikken2020
06Kasuistikk
Når talevansker hos tannlegen peker mot en muskelsykdom
En pasient oppsøkte tannklinikken med tale- og spisevansker og lurte på om tannprotesene var årsaken. Undersøkelsen ledet i stedet til mistanke om en sykdom i samspillet mellom nerver og muskler.
Hovedpoenget
Symptomene skyldtes ikke en dårlig tilpasset protese. Henvisning til medisinsk utredning førte til diagnosen myasthenia gravis.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Sammen med Anders Verket beskrev jeg pasientforløpet og gjennomgikk hva sykdommen kan bety for undersøkelse og tannbehandling.
Hva fant arbeidet?
- Pasienten hadde blant annet utydelig tale, redusert tungebevegelse, hengende øyelokk og problemer med å holde underkjeven lukket. Protesene hadde god tilpasning, og funnene kunne ikke forklares av dem.
- Ved videre sykehusutredning ble myasthenia gravis påvist. Symptomene avtok gradvis etter medisinsk behandling.
- Artikkelen viser hvordan muskelsvakhet kan påvirke tygging, svelging, tale og tannpleie. Den beskriver også behov for å tilpasse behandlingslengde, pauser og samarbeid med behandlende lege.
Hva betyr dette i praksis?
Tannlegen kan oppdage tegn som ikke bare gjelder tennene. Når funksjonsvansker ikke passer med funn i munnen, er det viktig å vurdere andre forklaringer og sørge for riktig videre utredning.
Hvordan bør funnene tolkes?
Dette er ett pasienttilfelle, ikke en test av en diagnostisk metode. Tale- og svelgevansker kan ha mange årsaker, og myasthenia gravis diagnostiseres gjennom medisinsk utredning.
Fra klinikken2021
07Kasuistikk
Tilbakevendende munnsår og Gilberts syndrom
Tilbakevendende after er små, smertefulle sår i munnen. I denne kasuistikken beskrev vi en person med både slike sår og Gilberts syndrom, en arvelig tilstand som påvirker omsetningen av bilirubin.
Hovedpoenget
Tilstandene forekom samtidig hos én pasient. Rapporten reiser et forskningsspørsmål, men dokumenterer ikke at Gilberts syndrom forårsaker munnsår.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Arbeidet omfatter en klinisk pasientbeskrivelse og drøfting av mulige sammenhenger. Bilirubin er et nedbrytningsstoff fra røde blodceller; ved Gilberts syndrom kan nivået stige uten at dette innebærer vanlig leversykdom.
Hva fant arbeidet?
- Pasienten hadde smertefulle sår som gjorde matinntak og tale vanskelig, samtidig med symptomer og prøver som førte til utredning for Gilberts syndrom.
- Diagnosen ble støttet av bilirubinmålinger og genetisk påvisning av en variant i UGT1A1, genet knyttet til enzymet som behandler bilirubin.
- Forfatterne drøfter stress og redusert matinntak som mulige felles belastninger. Dette er forklaringsforslag og ble ikke testet som årsaksmekanismer.
Hva betyr dette i praksis?
Bidraget viser hvorfor tilbakevendende munnplager bør forstås i lys av sykehistorie og allmenntilstand, særlig når de ledsages av andre symptomer.
Hvordan bør funnene tolkes?
Én observasjon uten kontrollgruppe kan ikke vise en årsakssammenheng. Artikkelen sier uttrykkelig at dokumentasjon for forbindelsen mangler. Vanlige after alene gir ikke grunnlag for å mistenke Gilberts syndrom.
PublikasjonenOccurrence of Recurrent Aphthous Stomatitis (RAS) as a Rare Oral Manifestation in a Patient with Gilbert’s Syndrome
Les originalpublikasjonen ↗ Fra klinikken2022
08Oppsummering av kliniske undersøkelser
Når flere infeksjoner kan være involvert i skade på kjevebein
Alvorlig ødeleggelse av kjevebein kan ha flere årsaker. Sammen med Shelley Meena Khullar Godtfredsen oppsummerte jeg undersøkelser av en uvanlig sykdomsform der flere mikroorganismer så ut til å være involvert.
Hovedpoenget
Molekylære undersøkelser ga holdepunkter for et samspill mellom tuberkulosebakterier, en malariaparasitt og bakterier fra munnen i denne særskilte sykdomsformen.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Artikkelen følger en serie på 60 tidligere beskrevne tilfeller og en senere undersøkelse av 19 pasienter. Kliniske funn ble satt i sammenheng med analyser av arvemateriale fra prøver.
Hva fant arbeidet?
- De opprinnelige tilfellene omfattet to ulike bilder: grålig dødt bein og en vanligere form med hevelse og pussdrenerende ganger.
- Alle de 19 pasientene i den senere undersøkelsen hadde forandringer i underkjeven. Undersøkelsene pekte mot tuberkulose som en del av forklaringen.
- DNA-analyser ga støtte til at Mycobacterium tuberculosis, Plasmodium ovale wallikeri og munnbakterier var involvert. Årsaken til den grålige formen for beindød var fortsatt uavklart.
Hva betyr dette i praksis?
Arbeidet illustrerer verdien av å kombinere klinisk vurdering med mikrobiologiske metoder ved uvanlige sykdomsbilder. Det understreker også behovet for samarbeid mellom tannhelse og infeksjonsmedisin.
Hvordan bør funnene tolkes?
Funnene gjelder en bestemt pasientgruppe og kan ikke overføres til all kjevenekrose. Påvisning av flere mikroorganismer avklarer heller ikke alene den nøyaktige rollen til hver av dem.
PublikasjonenOsteonecrosis of the Jaw Related to Tuberculosis and Concomitant Infection with Plasmodium Ovale Wallikeri: A Summary
Les originalpublikasjonen ↗ Materialer og teknologi2019
09Oversiktsartikkel
Glass som kan samspille med tenner og bein
Noen tannmaterialer kan mer enn å fylle et hulrom. Bioaktivt glass kan reagere med væske og vev og bidra til dannelse av et mineralrikt lag. Artikkelen oppsummerer bruken i tannhelse.
Hovedpoenget
Materialets sammensetning avgjør hvordan det frigjør ioner, danner mineraler og påvirker bakterier. Egenskapene kan tilpasses ulike oppgaver.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Vi gjennomgikk forskning på blant annet beinoppbygging, tannoverflater, fyllingsmaterialer, bindingssystemer og rotbehandling. Oversikten omfatter både laboratoriearbeid og kliniske anvendelser.
Hva fant arbeidet?
- Bioaktivt glass kan danne apatitt, et mineral beslektet med mineralet i tenner og bein. Dette er sentralt for kontakt med vev og mulig støtte til remineralisering.
- Ved ising kan enkelte formuleringer avsette mineral og tette åpne kanaler i dentinet. Dette begrenser væskebevegelse som kan utløse smerte.
- I eksperimentelle bindings- og fyllingsmaterialer er det rapportert bedre mineralisering og påvirkning av bakterievekst. Samtidig varierer styrke, binding og biologisk toleranse med blandingen.
Hva betyr dette i praksis?
Poenget er å utvikle materialer som både tåler belastning og samspiller med vevet. Oversikten forklarer hvorfor materialvalget må tilpasses den konkrete behandlingen.
Hvordan bør funnene tolkes?
«Bioaktivt» er ikke et kvalitetsstempel som gjør alle produkter like. Laboratorieresultater, etablert klinisk bruk og framtidige muligheter må vurderes hver for seg, og langtidsresultater er viktige.
Materialer og teknologi2022
10Oversiktsartikkel
Kan svært tynne karbonlag gi bedre medisinske overflater?
Grafen er karbon ordnet i svært tynne lag. I denne oversikten undersøkte vi hvordan grafen og grafenoksid kan brukes i belegg og sammensatte materialer for medisin og tannhelse.
Hovedpoenget
Forsøk viser at grafenbaserte overflater kan påvirke korrosjon, bakterievekst og cellefeste. Effekten avhenger av hvordan materialet er laget og kombinert med andre stoffer.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Artikkelen samler materialstudier om mekaniske egenskaper, biologiske reaksjoner, overflatebehandling og antimikrobiell virkning. Mange av forsøkene ble gjort i laboratoriet.
Hva fant arbeidet?
- Et belegg med grafenoksid og en ledende polymer reduserte korrosjon i forsøk med magnesiumbaserte implantatmaterialer. Korrosjonshastighet er viktig når et materiale skal brytes ned kontrollert.
- Grafenoksid kombinert med gelatin på nikkel-titan ga i celleforsøk bedre feste og utvikling av beindannende celler enn grafenoksid alene.
- De samme overflatetypene kunne hemme E. coli, og undersøkelser viste skader på bakterienes cellemembran. Kombinasjoner med andre nanomaterialer hadde også antimikrobielle effekter.
Hva betyr dette i praksis?
Forskningen forsøker å løse to oppgaver samtidig: gjøre medisinske overflater gunstige for kroppens celler og mindre gunstige for uønskede mikroorganismer.
Hvordan bør funnene tolkes?
Resultater fra utvalgte celler og bakterier dokumenterer ikke færre infeksjoner hos pasienter. Materialform, dose, stabilitet og mulig celletoksisitet må undersøkes for hvert bruksområde.
Materialer og teknologi2023
11Oversiktsartikkel
Materialer som kan huske formen sin
Et materiale kan formes midlertidig og senere finne tilbake til en bestemt form når det får et signal, for eksempel varme. Slike polymerer åpner for medisinsk utstyr som endrer seg etter at det er plassert.
Hovedpoenget
Formhukommelse kan gjøre det mulig å føre inn utstyr i liten form og la det utvide seg på riktig sted. Samtidig må aktivering og kraft være nøye kontrollert.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Oversikten gjennomgår typer polymerer, hvordan formen lagres og utløses, og mulige bruksområder i medisin, legemiddellevering, vevsoppbygging og tannbehandling.
Hva fant arbeidet?
- Polymerenes nettverk kan konstrueres slik at en midlertidig form holdes stabil fram til en ønsket temperatur eller annen påvirkning.
- Artikkelen beskriver stenter som et eksempel: små støttestrukturer for blodårer kan programmeres til å utvide seg, og polymeren kan også brukes som bærer av legemidler.
- Sammensatte materialer gjør det mulig å justere blant annet stivhet, formendring og biologiske egenskaper. Det er avgjørende å tilpasse disse egenskapene til vevet.
Hva betyr dette i praksis?
Dette flytter materialdesign fra bare å velge en fast form til også å planlegge hvordan utstyret skal oppføre seg over tid.
Hvordan bør funnene tolkes?
Oversikten omfatter teknologier på ulike utviklingstrinn. Lovende demonstrasjoner er ikke det samme som dokumentert klinisk fordel. Sikker aktivering, holdbarhet og reaksjoner i kroppen krever videre testing.
Materialer og teknologi2023
12Bokkapittel
Hva gjør polyuretan nyttig i medisinsk utstyr?
Polyuretan er en materialfamilie som kan gjøres myk og elastisk eller mer fast og slitesterk. Kapitlet undersøker hvordan denne tilpasningsevnen brukes i medisinsk og odontologisk utstyr.
Hovedpoenget
Hovedpoenget er kombinasjonen av mekaniske egenskaper og muligheten til å tilpasse overflaten til kontakt med kroppen.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Dette er et faglig oversiktskapittel om anvendelser og utviklingsmuligheter, ikke et klinisk forsøk med ett bestemt produkt.
Funn og hovedpoenger
- Polyuretan brukes blant annet i belegg på medisinske implantater og ballonger, og på innsiden av katetre og medisinske slanger. Elastisitet og slitestyrke er sentrale egenskaper.
- Kapitlet omtaler også bruk som bæremateriale for legemidler og som stillas for vevsoppbygging – strukturer som kan støtte celler mens nytt vev utvikles.
- Kombinasjoner med andre materialer undersøkes for å påvirke egenskaper som bakteriehemming og biologisk toleranse. Samspillet mellom komponentene er derfor viktig.
Hva betyr dette i praksis?
For klinikeren er materialnavnet alene utilstrekkelig. Det interessante er hvordan en bestemt formulering oppfører seg under den belastningen og kontakten med vev den er ment for.
Hvordan bør funnene tolkes?
Kapitlet oppsummerer muligheter, men gir ikke ett felles mål på behandlingseffekt. Polyuretanvarianter er forskjellige; sikkerhet og nytte må dokumenteres for den konkrete formuleringen og bruken.
Materialer og teknologi2022
13Bokkapittel
Hvordan virker materialene som brukes til tannbleking?
Tannbleking bygger på kjemiske reaksjoner som endrer misfarging. Kapitlet gjennomgår hvilke materialer som brukes, hvordan behandlingen virker, og hvorfor både middel og bruksmåte har betydning.
Hovedpoenget
Konsentrasjon og kontakttid er sentrale for blekeeffekten. Et produkt kan derfor ikke vurderes bare ut fra navnet på virkestoffet.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Kapitlet er en faglig gjennomgang av blekematerialer og kliniske hensyn. Det presenterer ikke en ny sammenlignende pasientstudie eller én samlet prosent for effekten av tannbleking.
Funn og hovedpoenger
- Peroksidbaserte materialer er sentrale i moderne tannbleking. Hydrogenperoksid og karbamidperoksid i gelform omtales som de vanligste virkestoffene i klinisk bruk.
- Bleking retter seg mot misfarging både i og på tannen. Materialegenskaper og behandlingsopplegg må derfor vurderes i lys av hva slags misfarging som skal behandles.
- Den samlede påvirkningen avhenger av hvor konsentrert middelet er og hvor lenge det virker. Dette forklarer hvorfor ulike produkter og opplegg ikke er direkte sammenlignbare.
Hva betyr dette i praksis?
Bidraget gir et materialfaglig grunnlag for å forstå en kosmetisk behandling: hva som faktisk virker, og hvilke forhold en faglig vurdering må ta hensyn til.
Hvordan bør funnene tolkes?
Kapitlet er ikke en oppskrift på egenbehandling. Det gir heller ikke grunnlag for å kåre ett produkt som best for alle; valg av metode krever vurdering av tenner, misfarging og behandlingsopplegg.
Naturstoffer2023
14Bokkapittel
Et stoff fra aloe vera i forskning på vevsreparasjon
Acemannan er et sammensatt sukkerstoff fra aloe vera. Sammen med Dinesh Rokaya og P. Thunyakitpisal skrev jeg om stoffets egenskaper og mulige rolle i reparasjon av vev i munnen.
Hovedpoenget
Den faglige interessen ligger særlig i å undersøke et definert naturstoff som utgangspunkt for vevsreparasjon og biomaterialer.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Bokkapitlet gir en oversikt over aloe veras bestanddeler og acemannan, med vekt på odontologiske anvendelser og regenerasjon, altså gjenoppbygging av vev.
Funn og hovedpoenger
- Kapitlet trekker fram sårtilheling og påvirkning av betennelsesreaksjoner som viktige forskningsområder. Slike prosesser er sentrale når skadet vev skal repareres.
- Det skiller ut acemannan som et bestemt stoff i en plante med mange bestanddeler. Kunnskap om ett ekstrakt kan ikke automatisk overføres til hele planten eller alle produkter som inneholder den.
- Vevsregenerasjon er et hovedtema: hvordan plantestoffer kan inngå i utviklingen av materialer og tilnærminger for å støtte reparasjon i munnen.
Hva betyr dette i praksis?
Arbeidet viser en vei fra naturstoff til medisinsk forskning. Da er det innholdet, egenskapene og den konkrete bruken som må undersøkes, slik det også gjelder for andre biomaterialer.
Hvordan bør funnene tolkes?
Dette er en oversikt, ikke en ny klinisk utprøving av aloe vera. Resultater for undersøkte ekstrakter eller materialer dokumenterer ikke effekten av en vanlig gel eller drikk til hjemmebruk.
Naturstoffer2023
15Bokkapittel
Naturstoffer og betennelse rundt implantater
Et tannimplantat kan også få sykdom i vevet rundt seg. Kapitlet undersøker betennelse rundt implantater og hvorfor naturstoffer studeres som mulige bidrag til forebygging og behandling.
Hovedpoenget
Bakteriebelegg og kroppens betennelsesreaksjon er sentrale. Et stoff som hemmer bakterier i et forsøk, må også vurderes for hvordan det virker i det sammensatte miljøet rundt et implantat.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Kapitlet er en oversikt over peri-implantitt og plantebaserte tilnærminger. Peri-implantitt innebærer betennelse med tap av beinet som støtter implantatet.
Funn og hovedpoenger
- Implantatets overflate og vevets reaksjon er viktige deler av sykdomsbildet. Belegg på en implantatoverflate er en annen situasjon enn frittlevende bakterier i en laboratorieprøve.
- Planteekstrakter undersøkes fordi innholdsstoffene kan ha egenskaper som påvirker mikroorganismer. Kapitlet setter disse mulighetene inn i en oversikt over implantatbetennelse.
- Gjennomgangen gir ikke ett felles resultat eller én dokumentert effekt for «naturstoffer» som gruppe. Produkter, sammensetninger og bruksområder må vurderes hver for seg.
Hva betyr dette i praksis?
Den praktiske verdien er å forstå hva nye tilnærminger må kunne bidra med: kontroll av sykdomsprosessen samtidig som implantatoverflaten og vevet ivaretas.
Hvordan bør funnene tolkes?
Kapitlet er ikke dokumentasjon for at urteprodukter alene behandler peri-implantitt. Klinisk undersøkelse, sykdomskontroll og oppfølging kan ikke erstattes av antatt antibakteriell virkning.
Naturstoffer2023
16Bokkapittel
Hva undersøkes ved plantebasert munnpleie?
Plantebasert munnpleie omfatter mange forskjellige stoffer og produkter. Kapitlet ser på hvordan slike midler brukes og undersøkes ved munnsykdommer og daglig vedlikehold av munnhelsen.
Hovedpoenget
Den interessante forskningen handler om bestemte innholdsstoffer og deres egenskaper. Betegnelsen «naturlig» forteller alene lite om dokumentert nytte eller risiko.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Dette er et oversiktskapittel som knytter planteprodukter til oral helse, mikrobiom og balansen i munnhulen. Det samler kunnskap og peker på videre forskningsbehov.
Funn og hovedpoenger
- Et gjennomgående tema er at munnhelse avhenger av et fungerende miljø og en balansert mikrobiell økologi, ikke bare av å redusere antallet bakterier.
- Kapitlet beskriver plantestoffer som mulige kilder til egenskaper som kan brukes i munnpleie. Tilgjengelighet og muligheten for bruk i ulike deler av verden er også relevant.
- Forfatterne understreker at planteprodukter kan innebære risiko, og etterlyser mer forskning i laboratorier, levende organismer og kliniske studier.
Hva betyr dette i praksis?
Gjennomgangen gir et grunnlag for å stille bedre spørsmål om munnpleie: Hva inneholder produktet, hvilken effekt er undersøkt, og hvem kan resultatene gjelde for?
Hvordan bør funnene tolkes?
Kapitlet dokumenterer ikke at alle urteprodukter er effektive eller tryggere enn andre alternativer. Påstander må knyttes til et bestemt stoff, en bestemt formulering og et relevant klinisk utfall.
Naturstoffer2023
17Bokkapittel
Kan naturstoffer bidra til å bevare beinet rundt tennene?
Beinet rundt tennene er avgjørende for tannfestet. Kapitlet handler om plantestoffer som undersøkes for å beskytte dette beinet og støtte reparasjon, blant annet etter tanntrekking.
Hovedpoenget
Forskningen beskriver flere mulige virkninger som kan spille sammen: påvirkning av mikroorganismer, betennelse, oksidativ belastning og vevsoppbygging.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Dette er et oversiktskapittel om biologiske mekanismer og mulige anvendelser. Alveolært bein er beinet som omgir tannrøttene og gir dem støtte.
Funn og hovedpoenger
- Plantestoffene som omtales, undersøkes blant annet for antimikrobielle, betennelsesdempende og antioksidative egenskaper. Slike effekter kan være relevante for prosessene som fører til beintap.
- Et eget anvendelsesområde er bevaring av kjevekammens form etter at en tann er fjernet. Kapitlet beskriver forskningsfunn som peker mot mulig støtte til å bevare beindimensjonene.
- Det drøftes også hvordan flere biologiske virkninger kan samspille. Å dempe nedbrytning og å stimulere ny vevsdannelse er ulike, men beslektede mål.
Hva betyr dette i praksis?
Dette er relevant for forskning på tannfeste og på tilheling før eventuell videre rehabilitering. Bidraget forklarer hvorfor beinhelse må vurderes som en biologisk prosess, ikke bare som en mengde bein.
Hvordan bør funnene tolkes?
En mulig mekanisme er ikke i seg selv dokumentasjon for bedre behandling. Resultater for ett preparat kan ikke overføres til andre plantestoffer, doser eller produkter uten egne undersøkelser.
Tannhelse og samfunn2021
18Oversiktsartikkel
Tannlegens rolle under en pandemi
Pandemien endret både organiseringen av tannhelsetjenesten og vurderingen av smitterisiko. I denne oversikten så vi på tannlegers rolle og utfordringer i den tidlige fasen av covid-19.
Hovedpoenget
Tannhelsepersonell arbeider tett på munnhulen. Det gjorde kunnskap om smitte og tilpasning av behandlingshverdagen særlig viktig under pandemien.
Les hele oppsummeringen +
Hva undersøkte vi?
Vi søkte etter forskning om covid-19, tannhelse og munnhulen i Google Scholar, PubMed/Medline og Scopus. Artikkelen ble publisert i 2021 og gjenspeiler kunnskapen på det tidspunktet.
Hva fant arbeidet?
- Gjennomgangen identifiserte en mulig økt eksponering under tannbehandling for både pasienter, tannleger, assistenter og øvrig klinikkpersonell.
- Problemstillingen gjaldt flere deler av tannhelsetjenesten, inkludert allmenn tannbehandling og reparerende behandling. Smittehensyn måtte inngå i planleggingen av den kliniske virksomheten.
- Artikkelen samlet kunnskap på tvers av fagfelt i en periode med raskt skiftende informasjon. Den synliggjorde at tannhelsetjenesten er en del av den bredere helseberedskapen.
Hva betyr dette i praksis?
Arbeidet er et eksempel på hvordan klinisk praksis må tilpasses når ny kunnskap og en endret sykdomssituasjon krever det. Det har særlig verdi som dokumentasjon av fagets respons i en historisk situasjon.
Hvordan bør funnene tolkes?
Dette er en litteraturoversikt fra 2021, ikke en måling av smitterisiko ved norske klinikker i dag. Omtalen skal heller ikke brukes som gjeldende smittevernveiledning.
